Kapittel 3 - Utdeling - del 2

Trillingene og Selja fikk hytte nummer 12. De gikk inn og fordelte seg, Ninni ble på rom med Marri, og Helle med Selja. De pakket ut og la klærne i hyllene som var innhugd i veggen på soverommene, så gikk de for å se etter Evain, som hadde fått hytte nummer 3. De fulgte numrene, ”seks, fem, fire, tre! Her er det!”. Helle hadde funnet hytta hans og banket på. Det var ikke Evain som åpnet døren, det var Jokemi. ”Heisann, er dere her etter Evain?”, spurte han og smilte. ”Jepp, det er vi”, sa Helle, ”er han her?”. ”Jada. Evain! Trillingene og Rødtopp er her etter deg!”. ”Rødtopp faktisk, jo, takk for den i grunn…”. Selja så litt surt på ham. ”Ja, hva så? Du har jo rødt hår”. Han smilte ertende. ”Hmm.. jojo, men likevel..”. hun lysnet da hun så Evain komme mot dem med et fornøyd smil i det bleke ansiktet. ”Hei, folkens. Vil dere møte hyttefolka mine?”. ”Vi har alt møtt dem”, sa Ninni. ”Du er Jokemi, ikke sant?”. ”Stemmer”, svarte Jokemi. ”Kom inn dere.” Selja så spørrende på Ninni. ”Har dere møtt dem?”, spurte hun, ”når da?”. De gikk inn i hytta som var identisk med deres, så vendte Selja seg mot Marri som svarte: ”Vi delte vogn med dem til skolen”. ”Åja, selvfølgelig”. ”Hei, Ninni, Marri og Helle”, smilte Tórang idet han kom mot dem. ”Og du er?”. Han vendte seg mot Selja. ”Jeg er Selja Fjell av Solstrand”, sa Selja. ”Oi, oi, så fornem presentasjon!”. De snudde seg mot rommene.

Sato kom mot dem med et par klesplagg i armene, men la dem over rygglenet på sofaen som vendte mot peisen. Da han sto ved dem introduserte Tórang dem. ”Dette er Sato Asaki av Torvmyr, jeg er Tórang Rufoss av Torvmyr, og han i døra er Jokemi Fesser av Torvmyr”. Sato smilte mot Selja, så vendte han seg mot trillingene. ”Hei igjen dere, kanskje vi skal gå?”. Det hadde de glemt! Hele grunnen til at de kom hit, var jo at de og Evain skulle slå følge til treningssalen, der skulle de få sverdene sine klokken ett! Rektor Anka hadde gitt dem litt tid til å pakke ut og ordne seg i hyttene, men nå begynte de å få dårlig tid! Ninni så på klokka på veggen. Den var allerede fem på ett! På tide å komme seg av sted. Det var bare deres klasse som skulle nå klokken ett, det hadde allerede vært en klasse klokken elleve og en klokken tolv, og så skulle det være seks klasser til klokken to, tre, fire, fem, seks og sju. De kom akkurat tidsnok, men de var utslitte etter de lange trappene, så det tok en stund før de fikk igjen pusten.

- Mona Fossli