Tenåringene ble vekket tidlig av en skarp stemme, Ninni kjente den igjen, og da hun satte seg opp, kjente hun igjen mannen den tilhørte også. Det var kusken i den fremste vognen. Han sto midt i teltet og skrålte: ”Opp med dere, unge frøkner og herrer! Rektor Anka har noe hun vil si dere, hun står ute på plassen foran skolen!”. Det tok litt tid før alle fikk gnidd søvnen ordentlig ut av øynene, men de kom seg omsider i klærne og ut på plassen der rektor Anka sto og ventet på dem. Hun hadde på seg samme antrekk som kvelden før, en fotsid brun kjole med korte ermer og lang hals. Hun løftet hånden for at det skulle bli stille og sa: ”Nå er det på tide å dele ut hyttene til dere. Alle hyttene har et nummer som står tydelig foran på døren, det er som jeg sa i går plass til fire personer i hver hytte, for hver hytte har to rom med to senger i hvert rom. Først og fremst vil jeg at alle deler seg opp i fire og fire, jenter og gutter hver for seg”. Igjen, akkurat som dagen før, bortsett fra at denne gangen var de betydelig flere og det faktum at de fire venninnene ikke hadde sjanse til å inkludere Evain, begynte flokken å gruppere seg.
Snart sto det grupper overalt med fire jenter og fire gutter. Det var bare noen få som sto der og ikke visste hvor de skulle. Det var Evain og en gutt som så enda mer feminin ut enn Evain, med sitt mørke hår i en lang hestehale. ”Jaha”, kom rektorens stemme, ”Ser veldig bra ut. Du..”, hun pekte på Evain, ”du kan gå til de tre der”. Ninni så at det var de tre guttene som hadde sittet i samme vogn som henne og søstrene da de kom hit. Tórang med de runde øynene, fregnete Jokemi og han med det spisse ansiktet, Sato. Evain gikk bort til dem, nikket en hilsen og sto så og stirret rett fremfor seg. ”Så skal vi se…” Rektor Anka tenkte seg om. ”Oi, hva gjør vi nå da? Det er jo ingen grupper på tre igjen blant guttene...”. ”Unnskyld meg”, avbrøt gutten med hestehale. Rektor Anka så litt forbauset ut over å ha blitt avbrutt, men snudde seg mot ham og spurte: ”Ja? Var det noe?”. ”Ja, jeg er ikke en gutt, altså”. Rektor Anka så mye mer forbauset ut. ”Å, vel, unnskyld barnet mitt, jeg så ikke det. Vel, da er det jo greit. Da går du til de tre jentene der”. Ninni så den jenta hun også hadde tatt for å være en gutt, gå bort til tre jenter som så misbilligende på henne. Hun så at jenta ikke kom til å trives sammen med dem, og syntes virkelig synd på henne. Henne måtte hun snakke med, tenkte hun.
- Mona Fossli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar