De gikk litt i retning trapperommet de hadde kommet ut av og gikk inn en dør til høyre igjen. ”Dette er biblioteket. Her finner dere det aller meste innen litteratur”. Det var bøker på begge veggene på sidene av døra.” Ved kateteret der borte i enden kan dere låne bøker hvis dere vil, så dere slipper å sitte her og lese. For øvrig er det noen bøker som ikke kan forlate dette rommet, så hvis dere noen gang trenger å lese en av dem, kan dere sette dere ned ved et av disse bordene”. Hun gestikulerte ut mot bordene som dekket hele midtparten av rommet og stanset brått da hun fikk øye på en liten tynn mann som satt der ved et av bordene og leste i en eller annen kjempetykk bok. ”Mester Timotan! Er det her du er? Vel, selvfølgelig er det det”. Hun smilte skeivt mot ham mens han smelte igjen boka og kom mot dem med et forvirret uttrykk i ansiktet. ”Å, rektor Anka! Jeg beklager virkelig, jeg hadde helt glemt at vi skulle møte ungdommene i dag. Hei på dere, klasse”. Han virket akkurat like distré som Evain hadde sagt. ”Hva sa jeg?”, hvisket han til de andre. ”Ja, men du tok feil om det med brillene”, fniste Marri. Det var sant, for mester Timotan hadde ikke briller, men han så ut som han likevel kunne komme til å glemme et eller annet i kaffen sin innimellom. ”Jaja, du er en gammel tullebukk, men det får være. Barn, dette er mester Timotan Habbel, han er deres historielærer”. Mester Timotan nikket smilende til dem med det forvirrede uttrykket fortsatt klistret til ansiktet. ”Barn, vi går ned igjen”.
- Mona Fossli
Du skriver bra Mona! Ser at det er du som skriver i hvertfall. kjenner igjen noen av utrykkene som du bruker :P Jeg syns historien din er veldig bra og den begynner å bli spennende. Gleder meg til å lese videre :D
SvarSlettTakk takk, synes det er gøy at noen liker det ^^
SvarSlett