Ja, jeg beklager at jeg ikke har lagt inn noen innlegg denne uka, men har hatt høstferie i Irland! Var kjempefint, men nok om det. Tilbake til innlegget:
På vei ut av rommet hørte Ninni Marri hviske til Helle: ”Litt av en gjeng. Jeg likte ikke han derre mester Reidon… Han så skummel ut.” ”Helt enig”, svarte Helle, ”men frøken Bjega virket veldig kul, og frøken Elma så snill ut.” ”Mm.. men jeg tror ikke noe på det hun sa om at naturfagen blir spennende.” ”Nei, ikke jeg heller..” Helle likte ikke tanken på naturfag, det hadde ikke vært hennes sterkeste side på Folkeskolen. ”Hva syns dere om rektor Anka da?”, spurte Ninni dem mens de gikk opp to lange trapper. Trappene var i et stort rom med tak veldig, veldig langt oppe og kjempestore mosaikkvinduer på hver av de tre veggene som vendte ut. De var kommet inn i et av ”mannens store ører”, som Helle kalte dem. Dette merket imidlertid ikke de fem vennene, de var fordypet i førsteinntrykks-samtalen. Helle så litt betenkt ut, men så sa hun, ”Hun virker litt svevende syns jeg, og jeg liker ikke at hun kaller oss ’barn’, men hun er sikkert kul. Bare det faktum at hun er lærer i drageridning er pluss i boka, spør du meg. Drager er herlige.” Selja så på henne. ”Jeg vet ikke. Som du sa virker hun svevende, men samtidig sterk og mektig. Vi begriper henne sikkert bedre etter hvert.. ””Helt sikkert”, sa Evain. ”Morsomt med han mester Timotan, sikkert en sånn typisk distré fyr som glemmer sine egne briller i kaffen. Tenk å glemme å hilse på oss!” Det var vanskelig å la være å fnise etter den kommentaren.
Ninni sa at hun var enig i det de sa, idet de gikk inn en dør, før hun ble avbrutt av Rektor Anka, som sa: ”Ja barn, vi går nå forbi kantina først på høyre side, og til venstre gjennom hele gangen her er det klasserom. Da de kom helt ned i gangen, gikk de inn en dør til høyre. ”Dette er treningssalen.”, sa hun og viftet med hånden ut i rommet. ”Her skal dere bli trent opp i nærkamp av mester Reidon, og her skal dere også få deres første sverd i morgen.” Elevene så henrykt på hverandre. I morgen! ”Å! Det skal bli kult!”, sa Helle. De andre nikket enig. Samtliges øyne skinte. Det var enda et stort rom, med ribbevegger rundt hele bortsett fra de to veggene som vendte mot dem. På den ene av de to var det en dør som rektor Lande sa gikk inn til utstyrsrommet, mens den andre bare var dekket av et stort speil. Rektor Anka gikk ut igjen og de fulgte motvillig etter. De gikk til høyre og kom inn i et identisk, men speilvendt, trapperom. Dette var det andre ”øret”. Denne gangen merket de hvor fantastisk det var der og gikk storøyd og måpende inn i enda en nye gang. Der gikk de rett frem og til høyre, forbi flere klasserom som hun sa, og kom frem til et rom med en oppheving midt på veggen vis á vis dem. De så at det sto mange stoler stablet inntil veggene og fikk vite at dette var samlingsrommet. ”Hvis jeg har noe å si, eller det har skjedd noe viktig, skal dere få beskjed om det, og samle dere her.”, sa rektor Lande. De gikk ut en dør på samme vegg som den de kom inn, men i motsatt ende og opp en lik gang. ”De to rommene på min venstre side er også klasserom, det samme er disse”, sa hun og pekte nedover gangen da de kom ut fra motsatt ende i gangen de hadde kommet ut i, i sted.
- Mona Fossli
Sånn, neste innlegg kommer i løpet av et par dager :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar