Den han hadde landet på var en ung og vill nesten svart hingst som virkelig ikke likte å få noen på ryggen. Den satte av gårde, ut av Storkløft, forbi Mareslettene og Solskogen, gjennom Grensepasset til den sørlige delen av Nordmarka. På grunn av dette..”. Hun avbrøt seg selv der, for da hadde Gorna rakt opp hånden. ”Gorna?”. ”Ja, frøken, er det derfor hovedveien vår heter Marerittet?”. Frøken Bjega nikket anerkjennende. ”Ja, det er helt riktig. Det var det jeg skulle til å si”. ”Unnskyld, frøken Bjega.”, sa Gorna og så litt flau ut. ”Nei da, Gorna, ikke si det. Det er bra du forstår det selv. Som dere kanskje skjønner, er det også derfra ordet ”mareritt” som i betydningen vond drøm kommer fra”. Det siste sa hun henvendt til klassen, før hun snudde seg mot Gorna igjen og smilte. ”Du kommer fra Mareslettene, var det så?”. Gorna nikket. ”Visste du hvorfor de het det?”. Gorna ristet på hodet. ”Jeg trodde det var fordi de gresser på slettene der”. Frøken Bjega nikket igjen. ”Ja, det er rimelig å tro, men det er omvendt, som du sikkert forstår nå. Grunnen til at de er der, og at stedet heter Mareslettene, er at det var det første stedet Radi så de store hestene. Jeg fortsetter sagnet nå, om det er greit? Lurte du på noe mer?”. Gorna ristet på hodet. ”Fint, da fortsetter vi. Som sagt, så løp denne marehesten gjennom hele Sumpland og over en til da ukjent grense tilbake til hans eget land. Da han oppdaget dette, ble han så overrasket at han falt av og så hesten forsvinne i det fjerne. Han brukte lang tid på å finne den igjen, selv så god til å følge spor som han var.
- Mona Fossli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar