”Javel”, begynte frøken Bjega, ”det var før noen av stedene her ble bebodd av mennesker, før landet vårt var et land. Radi hadde dratt opp i det nordlige av Dragefjellene som da het Storfjellene, fra landet nord for oss, Nordmarka. Han hadde dratt av gårde for å lete etter nye plante- og dyrearter og kom til slutt til toppen. Der ble han stående og gape, for langt der nede så han et helt landskap. Skoger, innsjøer, store sletter, og mot sørøst så han også havet”. Ninni smilte for seg selv. Solstrand der hun og søstrene kom fra, var det eneste stedet i landet deres som hadde utsikt mot havet. Frøken Bjega fortsatte: ”Radi skyndte seg så fort han kunne ned fjellene på vår side og kom til slutt ned. Han brukte mange måneder på å utforske landet, han fant ingen nye plantearter eller dyrearter og ble ganske skuffet etter hvert, men så kom han omsider ned til det som nå heter Mareslettene og fikk øye på disse store, vakre hestene. Han sto bergtatt og så på dem, han fulgte sporene deres da de gikk inn et trangt fjellpass, det som nå er Storkløft. Der kom han stadig nærmere dem, helt til han til slutt fikk lov til å komme bort til dem. Den store, nesten hvite lederhingsten observerte ham, men lot ham være der. Det var to føll der, ett nesten svart og ett litt lysere grått, som mødrene lot ham klappe. Etter mange dager hos marehestene ble han overmodig og tenkte han skulle prøve å ri en av dem. Han klatret opp på en avsats i fjellet og satt der helt til en av dem sto rett under ham. Da slapp han seg ned og landet på den brede ryggen.
- Mona Fossli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar