Neste time var historie i klasserom 9. Mester Timotan sto oppe ved kateteret i klasserommet de hadde fått utdelt, mens han tegnet på tavla og forklarte så godt han kunne hvordan krigene hadde vært før, hvilke taktikker som ble brukt, hva de hadde bevart og hva de ikke hadde bevart i dagens kamper. De fire jentene og de fire guttene hadde passet på å sette seg nær hverandre. De fant ut at ingen av dem skjønte hvorfor de skulle ha krigshistorie, det kom jo ikke til å bli krig. Men de fulgte med som de flittige elevene de var, de skrev ned det de skulle og gjorde oppgaver. I blant glemte mester Timotan alt han hadde sagt, og begynte helt på nytt igjen med samme setning han hadde sagt for noen minutter siden. Han blandet navn, og spesielt trillingenes. De var vant til det, men syntes det ble litt ille når han kalte Helle for Marri og Ninni for Helle tredje gangen på rad med få sekunders mellomrom. Etter hvert sluttet de å rekke opp hånden og noterte heller av det de andre sa. Det var ikke bare navn og setninger han glemte, en gang skulle han gå og hente bøker på kontoret til et par elever han hadde glemt å ta med bøker til i utgangspunktet, men når han kom tilbake var det ikke bøkene, men kritt og en kopp kaffe han hadde med seg. Om og om igjen skjedde det noe som fikk elevene til å måtte holde inne latteren, og hver gang var han like forvirret. Da de gikk ut av klasserommet, var de usikre på om de i det hele tatt hadde lært noe. Ikke at det gjorde noe, de lo fortsatt på vei ut.
Naturfag i klasserom 12 var neste, og det var unektelig mer spennende enn den de hadde på Folkeskolen, der måtte de gi frøken Elma rett. Hun brukte hele timen på å fortelle om legende urter, hvor de var å finne og hvordan du brukte dem.
- Mona Fossli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar