Kapittel 2 - Omvisning - del 1

Ninni steg ut av vognen og mistet pusten. Dette stedet var fantastisk! Vognene hadde stoppet på en stor plass etter å ha kjørt gjennom en allé med gigantiske trær. Foran dem, på toppen av en høyde, sto en gigantisk, massiv bygning av stein. Den var firkantet med et tårn på hver side, og ut fra midten gikk et firkantet tilbygg like høyt som hovedbygningen. Taket lå flatt oppå firkantene, mens tårnene hadde tak som pyramider. Rundt denne bygningen var det mange små koselige hus med små piper og stråtak. Bak husene, nå mot vest, så hun igjen de store dunkjevleåkrene som strakte seg så langt øyet rakk. Byen lå tett ved det som måtte være skolen mot øst og sørover ved siden av den samme skogen hun hadde sett bak innsjøen ved stasjonen, trodde Ninni. Bak skolen mot nord hevet de høye tindene til Dragefjellene seg oppover og oppover. Dragefjellene gikk langt vestover forbi Dunkjevlesletta og deretter sørover mot Solstrand. Østover gikk de til Dragebo, hovedstaden i deres lille land. Ninni så på Evain og Selja som nettopp hadde kommet ut av vognen, Selja sto og måpte og så fra husene til skolen til alleen tilbake til skolen og tilbake til husene igjen. Evain stirret bare rett frem, han holdt blikket festet på skolen og så ut som han helst ville springe opp dit med en gang.

 - Mona Fossli

Er det ingen der ute? Vær så snill å kommentere hvis dere leser historien min?