Markens grøde

Markens Grøde er skrevet Knut Hamsun og er en av hans mest berømte bøker. Den handler om bonden Isak som rydder seg en gård inne i skogen og kona hans Inger som først kommer til ham som tjenestejente.

Historien er sterk, virkelighetstro og noen ganger også litt morsom. For mange kan den likevel være tung å lese. Jeg syntes den var tung, men jeg likte den godt nok til å lese den ut.

Bør leses om du ikke skremmes av tung lesing og gammeldagse ord!

Bildet er hentet herfra

Kapittel 2 - Omvisning - del 3

”Ja, her er lærerstaben min, noen av dem skal dere møte senere, men ikke alle”. Hun pekte mot en dør på veggen til høyre for dem. ”Inn der er arbeidsrommet til lærerne, dit får ikke dere gå. Mitt kontor er i enden den veien, døren dit finner på motsatt side av fellesrommet deres. Vel, tilbake til introduksjonen. Jeg tror jeg nøyer meg med å introdusere dere for de lærerne dere faktisk skal ha. Ja, det glemte jeg jo å si. Dere barn her skal være i klasse. Dere er såpass få fra Solstrand, Økseby, Dunkjevlesletta og Torvmyr i år at det blir en bra klasse. Som sagt, nå skal dere få hilse på lærerne deres. Hvem vil presentere seg først?”. En ung kvinne med gyllent hår i en stram flette nedover ryggen kom frem og gjorde hilsende bevegelse med hånden. ”Jeg kan like godt begynne. Jeg er frøken Bjega Kvikke og skal være deres lærer i mareridning”. Hun smilte da de så uforstående på henne. ”Det skal vi komme nærmere inn på siden”. Frøken Bjega satte seg ned igjen og en mann som så ganske streng ut med veldig lite hår tok plassen på gulvet. ”Jeg er mester Reidon Koneva, jeg er deres lærer i kamp, jeg håper dere barn er klare for det. Jeg skal nok få skikk på dere..”. Han ga dem et blikk som ikke lovet særbehandling akkurat og satte seg fort ned igjen. Så kom en tykk dame med dobbelthake frem. ”Hei, søte dere. Jeg er frøken Elma Lande, deres lærer i naturfag”. Hun smilte søtt til dem. ”Det høres kanskje ikke så gøy ut, men det er mer spennende enn naturfagen dere hadde på Folkeskolen, det lover jeg”. Hun satte seg smilende ned. Den siste som reiste seg var en ganske kort mann med svart skjegg. Han sa med en ganske pipete stemme: ”Heihei, jeg er mester Halge Leparn, jeg skal ha dere i marine”. Han satte seg ned, så ble det stille. Rektor Anka så seg rundt. ”Men.. hvor er mester Timotan? Han er deres historielærer”, forklarte hun.” Velvel, dere får hilse på resten av staben senere, nå får vi lete etter ham, også kan vi ta resten av omvisningen samtidig”.

- Mona Fossli

Kapittel 2 - Omvisning - del 2

”Er dette skolen?”, hørte hun Helle si. ”Skolen vår ser ut som en rar mann med lange ører og stor nese!”. Ninni brøt ut i krampelatter. Det samme gjorde Marri. Jokemi, Tórang og Sato så ut som de nettopp hadde sett verdens vakreste blomst, men så hadde Helle kommet og sagt at det bare var ugress. De andre elevene så rart på dem, Evain og Selja kom bort og Selja spurte; ”Hva er det som er så morsomt?”. Helle så litt snurt ut. ”Ingenting”, sa hun, ”det er bare søstrene mine som er litt gale”. Det fikk de to til å le enda høyere. Kusken fra den fremste vogna kom bort og sa litt bryskt; ”Frøkner, er det noe med skolen eller området rundt dere vil diskutere?”. ”Neida”, hikstet Ninni, ”Alt er fantastisk herre, alt er helt perfekt”. Helle trakk på smilebåndet. ”Godt”, sa han. ”Ja, da kan dere følge med meg alle sammen, unge herrer og frøkner”. Ninni skvatt av den plutselige ropingen.

Tenåringene fulgte etter ham i en lang rekke, og før de fikk sukk for seg, var de inne i entreen. Den var stor, med digre vinduer på hver vegg, også ett på hver side av døra. Der sto en dame med mørkt hår som var knytt i en topp oppe på hodet og lokker nedover det smale ansiktet med rund hake og store øyne. ”God dag barn”, sa hun. ”Jeg er rektor her på skolen, jeg skal nå vise dere rundt og la dere hilse på staben min. Mitt navn er forresten Anka Folkum, jeg kommer også til å være deres lærer i drageridning. Dere skal kalle meg rektor Anka. Her opererer vi ikke med etternavn, vi vil være litt mindre formelle”. Hun smilte et sjenerøst smil før hun ga tegn til at de skulle følge henne. De fulgte henne inn i en godt opplyst gang, gikk rett frem og til høyre og inn gjennom en dør, der stanset hun midt i rommet og ba elevene komme inn og samle seg rundt henne. ”Dette er fellesrommet deres. Her kan dere komme når dere har fritimer eller vil studere. Bordet her er stort nok til at det kan gjøres mye på en gang. I sofaen er det også plass til mange. I skapene ved veggen der,” hun pekte til høyre, ”finner dere spill, tegnesaker og andre ting å fordrive tiden med. Som dere ser, er det ikke plass til alle skolens elever om gangen, men har dere plass og tid, kan dere være her. Vi går videre”. Hun gikk ut igjen, og tenåringene fulgte etter. Rektor Anka gikk mot venstre, forbi gangen de nettopp hadde kommet fra og inn en dør til høyre. Det rommet lignet litt på rommet de akkurat hadde kommet fra, bortsett fra at skapene ikke var der, og heller ikke det store bordet i midten. Imidlertid var det en stor sofa også her, med to små bord foran. Den største forskjellen var vel egentlig at dette rommet var stappfullt av lærere.

- Mona Fossli

Emma

Ukas bok er Emma av Jane Austen. Den er en av hennes mange historier om forelskelse og status i det gamle England.

Her møter vi Emma som gjerne vil være Kirsten Giftekniv for alle andre, men seg selv har hun ikke tid til. Dette fører til mange misforståelser og flaue situasjoner, men som i alle sånne bøker finner de jo sine elskede til slutt.

Veldig fin bok, men kan være litt kjedelig for de som helst vil ha action og fartsfylte scener. Liker du gamle engelske kjærlighetshistorier i denne stilen, er den derimot perfekt for deg! Denne boken, som alle hennes andre, har høstet stor sukssess blant lesere og er et godt eksempel på hennes forfatterskap.

Veldig fin, bør leses!

Bildet hentet jeg her

Kapittel 2 - Omvisning - del 1

Ninni steg ut av vognen og mistet pusten. Dette stedet var fantastisk! Vognene hadde stoppet på en stor plass etter å ha kjørt gjennom en allé med gigantiske trær. Foran dem, på toppen av en høyde, sto en gigantisk, massiv bygning av stein. Den var firkantet med et tårn på hver side, og ut fra midten gikk et firkantet tilbygg like høyt som hovedbygningen. Taket lå flatt oppå firkantene, mens tårnene hadde tak som pyramider. Rundt denne bygningen var det mange små koselige hus med små piper og stråtak. Bak husene, nå mot vest, så hun igjen de store dunkjevleåkrene som strakte seg så langt øyet rakk. Byen lå tett ved det som måtte være skolen mot øst og sørover ved siden av den samme skogen hun hadde sett bak innsjøen ved stasjonen, trodde Ninni. Bak skolen mot nord hevet de høye tindene til Dragefjellene seg oppover og oppover. Dragefjellene gikk langt vestover forbi Dunkjevlesletta og deretter sørover mot Solstrand. Østover gikk de til Dragebo, hovedstaden i deres lille land. Ninni så på Evain og Selja som nettopp hadde kommet ut av vognen, Selja sto og måpte og så fra husene til skolen til alleen tilbake til skolen og tilbake til husene igjen. Evain stirret bare rett frem, han holdt blikket festet på skolen og så ut som han helst ville springe opp dit med en gang.

 - Mona Fossli

Er det ingen der ute? Vær så snill å kommentere hvis dere leser historien min?

Kapittel 1 - Ankomst - del 5

Trillingene ble sittende og snakke med dem de delte vogn med. Det var tre gutter som sa de kom fra Torvmyr, et lite sted mellom her og Solstrand. Den ene hadde lyst kort hår med pannebånd, små runde øyne og et like rundt ansikt og sa han het Tórang Rufoss. Den andre presenterte seg som Jokemi Fesser. Han hadde også lyst kort hår, bare lite grann mer skinnende, og ovalt ansikt med liten nese og fregner. Den siste gutten så litt spesiell ut. Han hadde rett, ravnsvart hår som gikk ned til skuldrene, spisst ansikt med spiss nese, spiss hake, smale dypt grønne øyne og liten munn. Hun hadde ikke sett noen som ham før. Han het Sato Asaki. Alle tre snakket villig og fortalte om seg selv. Torang var født inn i en familie med torvsankere. Foreldrene hans brukte mange timer om dagen til å sanke torv fra skogbrynet øst for Torvmyr. Jokemis far var lærer på Folkeskolen i Torvmyr og moren var gartner. Alle i Torvmyr ønsket å kjøpe blomstoppsatser og små trær fra henne. Satos bakgrunn var hakket mer komplisert. Faren hans var kommet langt østfra, noe som forklarte hans eksotiske utseende, ingen visste akkurat hvor hjemstedet hans hadde vært. Moren hadde vært på reise østover og funnet ham bevisstløs under et tre med mange små og store sår etter et stort rovdyr. Hun var helbreder, og etter en stund med medisiner og legende urter i såret var han på beina igjen. Sato fortalte dette med en viss stolthet, så Ninni. Det var jo også veldig spennende, trillingene satt der med store øyne og lyttet fengslet. Så var vognen fremme der de skulle være tydeligvis, for nå sto de stille. Kusken deres åpnet døra og sa ”Velkommen til Trollstad Soldatskole”.

- Mona Fossli

Det var siste del av første kapittel!

Ulvebror

Serien Ulvebror av Michelle Paver er ukas anmeldelse. Den handler om en gutt som kan ulvespråk, og sammen med sjamanlærlingen Renn og ulven Ulv skal han nedkjempe ondskapen, og først og fremst de seks sjel-eterne. Sjel-eterne består av flere sjamaner som er blitt onde og bruker sin makt og magi på å skade andre. Torak lærer etter hvert mer og mer om sin fortid og om sine fiender og sine magiske krefter samtidig som Renn lurer på om hun skal bli sjaman som læremesteren hennes vil at hun skal, og Ulv finner en egen familie.

Bøkene heter, i kronologisk rekkefølge; Ulvebror, Åndevandrer, Sjel-eter, Utstøtt, Løftebryter, Spøkelsesjeger.

Bøkene handler om vennskap og kampen mellom det gode og det onde, som mange andre bøker, men også en annerledes religion og måte å se verden på og magi på en spesiell måte. Veldig fine bøker med mange fine karakterer, bra skrevet og mye fakta om ulver og annet i naturen.

Jeg elsket serien, og er det noen der ute som er like glad i ulver, steinaldersivilisasjon og mystikk som meg, kommer dere til å elske den også! Anbefales sterkt, sterkt, sterkt!

Bildene er hentet fra Google:
Ulvebror 
Sjel-eter
Spøkelsesjeger

 







 

Kapittel 1 - Ankomst - del 4

Da kom det plutselig en rekke med fire vogner trukket av noe som så ut som overdimensjonerte hester med stor tykk ildrød man med striper av ildblått, det samme med halen, og øynene hadde samme skinnende blåfarge som stripene. Pelsen var beksvart på de to forreste av dem, den tredje hadde en lys grå farge, og den siste var kritthvit. Ninni ble stående og beundre dem, og la så vidt merke til at de andre tenåringene gikk mot vognene. Marri dro i henne, ”Kom da Ninni, de vognene er til oss”. Ninni ble med, men slapp ikke disse merkelige vakre hestene med blikket før en stemme skar seg inn i bevisstheten hennes. ”Elever til Trollstad Soldatskole? Kom hit og still opp foran meg”. Han var kusken på den fremste vognen, og tenåringene samlet seg under kuskesetet hans. ”Fint, fint. Dere er.. skal vi se.. en, to, tre, fire…” Til slutt kom han til at det var 21 elever der, Ninni lurte på hvordan alle de skulle få plass i fire små vogner, men det fikk vel gå. ”Javel javel.. Få se hvem dere helst vil sitte med”. Umiddelbart ble det lagd grupper på tre og fire. Ninni, Helle, Marri, Selja og Evain søkte hverandre, og så var det visst gjort, for kusken banket med en stokk på kuskesetet. ”Flott. Da ser jeg at det er blitt seks små grupper her, men vi har jo bare fire vogner. Skal vi se… da blir dere nødt til å skilles litt..” Han pekte på deres gruppe. Evain og Selja så på hverandre og gikk over til en gruppe med fire personer, mens trillingene gikk til en gruppe på tre. ”Ja, og så kan dere gå over til dem”. Han pekte på en gruppe på tre som gikk over til en annen gruppe på tre. ”Nå er det bra. Perfekt faktisk. Dere som er tre går inn i denne vognen, den er ganske liten og med mye rart i, så her kan det rett og slett ikke være flere enn fire personer. Og siden dere bare er tre, så blir det plass til bagasjen også. Perfekt. Dere andre kan velge en vogn til hver gruppe”. De tre gikk inn i vognen, og det så veldig trangt ut, spesielt etter at all bagasjen var trykt inn der. Ninni, Helle og Marri gikk inn i den tredje vognen etter at den andre var blitt opptatt, og Evain og Seljas gruppe forsvant inn i den bakerste vognen.

- Mona Fossli

Ja-a... det er fortsatt en del igjen av første kapittel, og den kommer snart :)

Kapittel 1 - Ankomst - del 3

Sommeren gikk raskt, like raskt som den pleide. Det var bading, soling, avslapping, men tresverdene ble også brukt mye flittigere enn før. De hadde fått lagd seg nye siden de var sju, nå var de fjorten og trengte litt større. De kunne nesten ikke vente til første skoledag i Trollstad, da skulle de få egne ordentlige sverd! De fem byttet på å være dommer og å fekte, og teknikken var unektelig blitt bedre i løpet av årene.

Så kom dagen alle hadde lengtet mot, de tok med seg alt de trengte og dro av gårde med toget. De hadde fått en egen kupe og satt nå og glodde ut av vinduet. De kjørte gjennom Solskogen, Økseby og forbi de store åkrene med dunkjevler som tilhørte Dunkjevlesletta. De så og så og ble mer og mer spent der de kjørte av gårde.
Toget stoppet på en stasjon ved en innsjø foran en skog. Innsjøen het Lilledam, og det var nordøstbredden hun så mot nå, samt nordvestkanten av Trollskogen. Snudde de seg, kunne de se dunkjevlene som gikk nesten helt frem til stasjonen fra nordvest. Det var vakkert der. De så at noen andre også gikk av toget, flere tenåringer som dem, men også familier og gamle.

- Mona Fossli

Del 4 kommer snart :)

Halvmåne detektivbyrå

Denne ukas bok/serie er Halvmåne Detektivbyrå av Eoin Colfer (uttalt Owen).

Boka handler om Filip Måne som starter et detektivbyrå med seg selv som eneste ansatt når byen han bor i, Lock blir utsatt for flere merkelige tyverier. April Devereux har for eksempel blitt frastjålet noe hun er veldig glad i, og alle spor retter mot brødrene Herodes og Rød Schwindler. Etter hvert finner han imidlertid ut at alt er mer komplisert enn det først kunne se ut som, og snart blir han selv jaget. Han prøver å finne ut hva som er sant i nettet av løgner og hemmeligheter og finner sakte men sikkert ut av hemmeligheten.

Boka er bra skrevet, med både humor og ironi som Eoin Colfer er så kjent for. Likevel passer nok boka best for dem mellom 12 og 14 år, for de litt eldre kan det bli litt kjedelig. Den har jevnt over fått gode kritikker.

Bildet fant jeg gjennom Google: Halvmåne Detektivbyrå 

Kapittel 1 - Ankomst - del 2

De aller fleste kom inn på det de ville. Noen kom inn på vitenskapsskolen, noen på handelsskolen, forfatterskolen, osv. Det var også noen som ikke kom inn på det de ville, de måtte da velge mellom å gå et år om igjen eller å satse på et annet yrke. Det var fire stykker det gjaldt, og da mester Skohg leste opp navnene deres, gikk det et stønn av medlidenhet gjennom klassen.

Så ble det trillingenes tur. De hadde jo samme etternavn naturlig nok, og siden de ble lest opp alfabetisk, kom de rett etter hverandre. ”Helle Polven kom inn på soldatskolen i Trollstad”. Han holdt opp en hånd for å stanse det kommende jubelbrølet. ”Hold an et øyeblikk, jeg leser likegodt opp søstrene hennes i samme slengen”. Klassen tidde. ”Marri og Ninni Polven kom også inn på soldatskolen i Trollstad”. Et massivt jubelbrøl runget i ørene til Ninni, Marri og Helle. De så på hverandre og gliste. Ninni hadde mest lyst til å hoppe opp og gi søstrene en klem, men det fikk vente.

Nå så alle fire på Evain. Det ble ramset opp et par klassekamerater som kom inn på det de skulle, så ble det hans tur. ”Så, til slutt, Evain Storli kom inn på soldatskolen i Trollstad”. Jubelen brøt ut på nytt, og Evain og Selja så gledesstrålende på hverandre. Så så Evain på trillingene etter tur, og alle tre sendte ham en ’tommel opp’. ”Ja, da var det gjort. Da vil jeg ønske dere lykke til alle sammen, jeg kommer virkelig til å savne dere”. Mester Skohg smilte trist ned på klassen sin. ”Jeg håper dere alle finner lykken i det yrket dere har valgt, og at dere gjør fine valg resten av livet også. Og dere fire..”, han så på de fire som hadde dumpa, ”dere fire møter til vanlig tid her i morgen, så skal jeg se hva jeg kan gjøre for dere. Da må dere ha tatt et valg”. Resten av klassen så medlidende på dem før de styrtet ut til sommerferie.

- Mona Fossli

Del 3 kommer snart ;)

Kapittel 1 - Ankomst - del 1

”Er dere spente nå, klasse?”. Mester Skohg sto smilende oppe ved kateteret. Alle elevene gjorde seg enda rettere i ryggen for å vise at de var det. Selja sendte Helle et smil, Helle sendte et tilbake, og så møtte hun blikkene til Marri og Ninni etter tur. Evain satt med blikket festet på mester Skohg som om han på den måten kunne mane ham til å fortsette å snakke. Mester Skohg tok opp dokumentet han hadde lagt på pulten og begynte å ramse opp: ”Delcu Bjerk kom inn på Fiske- og jegerskolen her på Solstrand..”. Det kom et brøl av jubel fra klassen. Delcu så veldig fornøyd ut og spratt opp fra stolen, før han tydeligvis kom på at dagen ikke var over ennå og satte seg igjen. Mester Skohg ventet til det ble stille igjen og sa ”Gratulerer Delcu, men ikke gå helt ennå er du grei. Husk at etterpå må du si farvel til alle de som har kommet inn på skoler andre steder”. Ninni så på Delcu og var glad på hans vegne. Dette hadde han ønsket siden første klasse da de først møtte hverandre. Det ble skravling og mange gratulasjoner fløy i retning Delcu. ”Hysj nå barn”, sa mester Skohg. ”Nå fortsetter vi. Selja Fjell kom inn på soldatskolen i Trollstad”. Nytt jubelbrøl, og Selja sendte Evain, Helle, Ninni og Marri glade blikk. Men det var også bekymring i de brune øynene, spesielt da hun så på Evain. De to var verdens beste venner, og alle visste at de bare måtte komme inn på samme skole.

- Mona Fossli

Dette var første del av første kapittel, resten kommer senere ^^

Inger

Sjekk også ut bloggen til tvillingsøstera mi: Ingers bokblogg
 

De fire og han som gjør galt verre

Ukas bok er "De fire og han som gjør galt verre" av Hans Fredrik Follestad, og det er ikke bare en bok, men en trilogi. Den første heter "Begynnelsen", neste er "Fortsettelsen", og siste er "Slutten".


Den handler om fem dyr: Ilderen Bambo Fortwo, pandaen Hutte Meg Tu, vaskebjørnen Pepper Bihf, elgen Salt Ehfan og skilpadden Jesper Schtadig. Det rare er ikke nødvendigvis at de er dyr, men at de er dyr som oppfører seg som mennesker i en menneskeverden. De bor i den såkalte byen Pelsheim i Norge, side ved side med vanlige mennesker som ikke ser ut til å bry seg om at dyr ikke egentlig burde oppføre seg på den måten. I historien møter vi også den psykotiske naboen til Hutte, Line Soltvedt og mannen hennes Kit, detektiven Molling med assistentene Jensen og en til jeg ikke husker navnet på, hovedskurken Kor og hans tjenere, den ambisiøse tenåringsjournalisten Ikea Stohleen, den mystiske Hellheimer, Timid og hans kollegaer i Himmeltempelet og mange fler.


De fire vennene Bambo, Hutte, Pepper og Salt holder på med sitt daglige liv da de blir hentet av magikere fra Himmeltempelet som sier at de er utvalgt til å redde verden. Jesper er en ingen liker, men han blir også hentet dit fordi han er nødvendig: Han er "Han som gjør galt verre". De fire blir lært magi og forbereder seg på det uungåelige, mens Jesper tar det mer med ro. Snart må de kaste seg ut i kampen mellom det gode og det onde, som blir stadig mer intens.


Historien er spekkfull av morbid humor, merkelige karakterer, mange bissare situasjoner og originalitet. Denne serien er så langt en av mine favoritter. I boka står det at det er 16års-grense, men det er mest for spøk. Likevel er ikke dette en bok som egner seg for små barn. Det er en bok du nesten ikke klarer å legge fra deg så fort du har begynt. Den har fått mange seksere, og de som har lest den har alle sagt at de er enige. Mange har aldri lest en bok før de leste denne, og etterpå har de fått øynene opp for bøkenes magi.


Anbefales sterkt! :)


Jeg hentet bildene via Google: Begynnelsen, Fortsettelsen, Slutten

Bokanmeldelser

Jeg kommer til å ha en bokanmeldelse hver uke, ettersom jeg vil konsentrere meg mest om min egen bok. I disse anmeldelsene kommer jeg til å skrive om handlingen i boka, hva jeg syns om den og hvor populær den er generelt. Kanskje får dere til og med lyst til å lese noen av bøkene jeg anbefaler. ;)